Nettspill: Når det er på tide å slutte

Hva er spilleavhengighet?

Spilleavhengighet er klassifisert som en mental lidelse i DSM5-manualen. Denne tilstanden blir i større grad sett på som en lidelse enn en klassisk avhengighet. I mange tilfeller er den spilleavhengige ikke i stand til å slutte med spill på tross av at personen forstår at aktiviteten er skadelig. Det er viktig å huske på at ikke alle som lider av spilleavhengighet vil oppleve de samme symptomene eller like alvorlige symptomer. Her er noen eksempler på hva som skiller ulike typer spilleavhengige:

• Ukontrollert spilling: Noen spillere har mistet kontrollen over spillingen fullstendig. Disse personene er ikke i stand til å stå i mot egne impulser. Resultatet blir at de oppsøker muligheter for pengespill selv om de ikke har råd til å tape.
• Overdreven spilling: En del spillere viser bare symptomer på spillegalskap til visse tidspunkt eller i perioder. Disse personene har gjerne kontroll på spillingen det meste av tiden. Likevel vil en slik spiller slite når vedkommende begynner å spille. Da vil symptomene på spilleavhengighet vise seg, og personen risikerer å miste kontrollen.
• Problemspilling: En problemspiller er en person som ikke spiller så mye at det skaper store vanskeligheter. Likevel kan en slik spiller vise symptomer på spilleavhengighet når vedkommende tar del i pengespill. Etterhvert kan dette utvikle seg, og man kan risikere å få større problemer på sikt.

---

Symptomer på spilleavhengighet

Det kan ta flere år før omgivelsene oppdager at en person er blitt avhengig av pengespill. Før man blir avhengig vil man som regel gå gjennom flere faser:

• Introduksjonsfasen: Den første introduksjonen til pengespill. Dette skjer gjerne i ung alder, og i første omgang er det bare snakk om eksperimentering.
• Adopsjonsfasen: Når en person er i ferd med å bli en aktiv spiller, og blir mer fascinert av spill.
• Promoteringsfasen: Tidspunktet da en person bestemmer seg for å fortsette med spillingen. Plutselig er pengespill en viktig aktivitet i livet til vedkommende.
• Avhengighetsstadiet: Når en spiller mister kontrollen, og ikke lenger klarer å begrense seg innenfor pengespill.

Kjenner du deg igjen i noe av dette? Da bør du se nærmere på noen av de vanligste symptomene på spilleavhengighet. Om du har opplevd noen av disse symptomene i løpet av det siste året så bør du reflektere over om du er blitt avhengig. Spilleavhengige vil blant annet kunne oppleve følgende:

• Man spiller med stadig høyere beløp for å kjenne på gleden med spill. Som et resultat taper man store summer.
• Irritasjon eller mangel på tålmodighet når man prøver å trappe ned eller slutte med spill.
• Gjentatte forsøk på å slutte uten at man lykkes.
• Å tenke på spill hele tiden (reflektere over tidligere opplevelser, planlegge neste runde eller hvordan man skal skaffe penger til spill).
• Å spille når man føler seg trist. Dette kan være relatert til depresjon, angst, hjelpesløshet eller skyldfølelse.
• Forsøk på å vinne tilbake pengene i nye spill etter store tap.
• Man holder aktiviteten skjult for andre, og lyver om hvor mye man spiller for.
• Pengespill går utover personlige relasjoner, jobb og fritidsaktiviteter.

Det er viktig å presisere at denne listen ikke er nok til og påvise at man er avhengig av spill. For å få en vurdering av dette bør du ta kontakt med en lege, psykolog eller psykiater.

Faser i utviklingen av spilleavhengighet

Vi skal nå se nærmere på hvordan en person kan utvikle spilleavhengighet. Her benytter vi Custer sine klassifiseringer for å forklare dette på en god måte. Han har delt inn utviklingen i en rekke forskjellige faser.

1. Startfasen: I denne fasen så er det resultatene som avgjør om spilleren vil fortsette. Store tap vil føre til at vedkommende gir seg, og gevinster vil føre til det motsatte.
2. Gevinstfasen: I denne fasen spiller vedkommende bare av og til. Hyppigheten øker etterhvert som spilleren vinner mer og mer. Lysten til å innkassere større summer er økende. Etterhvert får spilleren stor selvtillit, og tror han har kontroll.
3. Tapsfasen: Etter gevinstfasen kommer tapsfasen. Nå taper spilleren mye over en lengre periode. Dette fører til redusert selvtillit, og forsøk på å skjule tapene. I denne fasen er det vanlig å forsøke og få inn mer penger, og opparbeide seg gjeld.
4. Den desperate fasen: Personen låner mer for å dekke over gjelden. Så forsøker vedkommende seg på nye spill og taper. På et tidspunkt blir det umulig å rømme fra situasjonen, og personen utvikler stadig større problemer. Risikoen øker for kriminalitet og selvmord.

---

Hvorfor blir noen avhengige av pengespill?

Det er ikke noe fasitsvar på hva som fører til spilleavhengighet, men flere faktorer kan spille inn. Vi har sett nærmere på noen av de faktorene som det oftest pekes på.

Biologiske årsaker

I enkelte tilfeller kan biologiske faktorer øke sjansen for å bli avhengig av spill. Noen mennesker har høyere risiko for å utvikle avhengighet grunnet genetiske disposisjoner. I andre tilfeller kan det være at hjernen stimuleres så sterkt av en gevinst at opplevelsen kan sammenlignes med rus.

Psykologiske faktorer

Hvordan en person tenker rundt pengespill kan indirekte få betydning for om vedkommende utvikler et problem. Det psykologiske fenomenet “Gambler’s fallacy” kan bidra til at en person rasjonaliserer problematisk adferd.

“Gambler’s fallacy” er tanken om at utfallet av uavhengige begivenheter påvirker sannsynligheten for et gitt utfall i fremtiden. Et eksempel på dette er når man kaster kron eller mynt. Om kastene lander på kron fem ganger på rad så påvirker ikke dette sjansen i neste runde. Det er lett å tenke at siden det har skjedd så mange ganger så må det motsatte skje. Realiteten er at sjansen er 50 % også ved neste kast. Om man tror at sjansen for et utfall øker så vil man gjerne ta større risiko. Dette kan fort bli til et mønster der man stadig satser mer og oftere, og taper store beløp.

En annen faktor som kan påvirke risikoen for avhengighet er hvor ofte man kan spille. Det skal som regel mer til for å bli avhengig av et ukentlig lotteri enn en spilleautomat. Når du står foran automaten kan du spille umiddelbart og så ofte du selv ønsker.

Sosiale forhold

Stress eller problemer i sosiale forhold kan bidra til at en person begynner å spille for mye. Dette er ikke nødvendigvis hovedårsaken til problemet, men heller en utløsende faktor. Det sosiale miljøet du befinner deg i kan påvirke uheldige spillvaner. Spilleavhengighet kan bli verre om du føler på ensomhet eller er sosialt isolert.

Rusmidler

Det er flere faktorer som øker risikoen for å utvikle et problem med pengespill. De som allerede er avhengig av alkohol eller narkotika har større risiko for å bli avhengige av spill. Om du sliter med rus så bør du derfor være oppmerksom på at dette kan ha en negativ innvirkning på alle former for pengespill.

Når man innser at man har et problem

Det kan kanskje virke som om tegnene på spilleavhengighet er åpenbare. Sånn vil det sjelden oppleves for en person som er rammet av denne lidelse. Disse personene kan bortforklare problemet, lure seg selv eller forsøke å gjemme aktiviteten for pårørende. For å komme videre må man først innse at man har et problem. Om du er i ferd med å forstå at du er avhengig så er det flere ting du kan gjøre:

• Søk hjelp fra en venn eller en gruppe for spilleavhengige.
• Distraher deg selv med andre aktiviteter du liker. Unngå isolasjon, og vær sosialt aktiv med familie og venner.
• Avslutt kundeforholdet hos det spillselskapet du spiller hos.
• Tenk på konsekvensene du vil oppleve på sikt om du fortsetter.
• Slutt med spillingen.

---

Hvordan slutte med nettspill?

Det er flere ulike måter å få hjelp på om man lider av spilleavhengighet. Det eksisterer ikke en behandling som regnes som en definitiv standard for å kurere en slik avhengighet.

Terapi

Den mest effektive metoden for å behandle spilleavhengighet er psykoterapi. Denne formen for behandling har vist seg å hjelpe et stort antall personer som sliter med avhengighet. En av grunnene til at behandlingen er effektiv er at de samme menneskene ofte har andre psykiske plager. Ved samtaleterapi vil man få anledning til å behandle både spilleavhengighet, eventuelle underliggende problemer og andre lidelser.

Medisinsk behandling

Det er ikke utviklet noen medisiner som er spesielt rettet mot spilleavhengighet. Likevel har enkelte medikamenter blitt forsøkt for å redusere behovet for og spille. Blant disse finner vi antidepressiva, SRR-medikamenter og medisiner mot epilepsi.

Gruppeterapi og selvhjelp

Noen steder har spilleavhengige egne grupper der man møtes for å støtte hverandre. Dette kan være et godt utgangspunkt for å komme i gang med selvhjelp. Det har vist seg at spilleavhengige som kombinerer terapi med slike grupper får de beste resultatene. I samtalegrupper har man en unik mulighet til å snakke med andre mennesker som er i en tilsvarende situasjon.

Hvor vanlig er spilleavhengighet?

Man regner med at det er rundt 55 000 spilleavhengige i Norge. Det er knyttet en del usikkerhet til dette tallet, og det kan i verste fall være snakk om langt flere. Siden myndighetene bare regulerer en aktør innenfor nettspill så er det vanskelig å få en full oversikt. Nordmenn spiller i stort omfang på internett, og det er ikke all spillselskaper som er like flinke til å hindre problemspilling. Derfor er det viktig å spille hos casinoer som er gode på ansvarlig spill!

Negative konsekvenser av spilleavhengighet

Noen av konsekvensene av spilleavhengighet er åpenbare, mens andre er mer uklare. Vi har sett nærmere på noen av de viktigste problemene som oppstår i kjølvannet av en slik avhengighet.

Økonomi

Spilling over tid kan gi en person store økonomiske vanskeligheter. En spilleavhengig kan raskt tape store beløp, og sette seg selv i gjeld. På sikt kan resultatet bli et liv i fattigdom eller personlig konkurs. Spillere med store økonomiske problemer har større risiko for å begynne med vinningskriminalitet.

Mental helse

En av de viktigste negative konsekvensene av spilleavhengighet er forverret psykisk helse. Tilstanden kan føre til handlinger som kan skade eller ødelegge personlige forhold eller egne karrieremuligheter. Flere andre psykiske sykdommer kan komme som et resultat av spilleavhengighet. Denne lidelsen kan også føre til depresjon, og i verste fall selvmord.

Personlige forhold

Spilleavhengighet kan også påvirke de nærmeste pårørende til en person som sliter. Statistisk sett er det større sjanse for overgrep eller vold i familier der en person er spilleavhengig. Barn i slike familier står i fare for å utvikle depresjon, rusproblemer eller adferdsproblemer senere i livet.

Hvordan kan man hjelpe en spilleavhengig?

Har du oppdaget at en person i din familie eller en venn sliter med spilleavhengighet? Da er det viktig at du ikke opptrer dømmende overfor denne personen. Det kan være lurt å sette seg nøye inn i hvordan spilleavhengighet fungerer. I første omgang har vi noen forslag til hva du bør gjøre, og hva du bør unngå.

Dette bør du gjøre:

• Hjelp vedkommende med å få hjelp fra kvalifisert helsepersonell.
• Bidra til at personen kommer i kontakt med en økonomisk rådgiver.
• Få personen til å slutte med spillingen.
• Bidra til at vedkommende setter seg inn i hvilke typer behandlinger som tilbys.

Dette bør du unngå:

• Ikke vær negativ eller dømmende overfor en spilleavhengig.
• Ikke betal gjelden til vedkommende.